Carbon som supermateriale er ingen nyhet, ingen sensasjon men desto like aktuelt som byggemateriale - også i snøscooter. Men det er kun de ypperste entusiaster som har viet dette fantastiske materialet oppmerksomhet. En av dem er selv en legende i vår norske scooter verden – Hans Gunnar Olsen, eller «skruOlsen», også en gang Alta Racingservice. Det er gått 15 år siden han laget det første helstøpte chassiset i karbon.

Eget karbonchassis i egenprodusert form
Mange år før det igjen fattet han interesse for dette superlette og stive materialet som plattform for snøscooter. Hans Gunnar laget en helt egenutviklet chassisform som ble mal for karbonchassiset. Det var absolutt ikke snakk om å bruke et serieprodusert chassis fra en standardscooter. – Det gikk ikke for et karbonchassis krever sin egen form for å tilpasse det til det spesielle materialet det er. Målet var å få det stivt nok – og det ble det virkelig, påpeker Olsen. Vi må også legge til at det ikke er Olsen-stil å kopiere noen. Det var nok en grunn til at det ble en helt egenutviklet mal og form.

Et vinnerChassis
..og chassiset er høyst levende. Det ble laget med det for øyet å være plattform for en dragmaskin – stivt, sterkt og lett som det er. Så sent som i vinter var det i bruk og har i alle år vært et vinnerkonsept i dragmiljøet – «Laser3» heter maskineriet og eies den dag i dag av Dan Berg som også har flere NM bak seg med dette chassiset. Ikke bare det, det har vunnet SM og finsk mesterskap(!), Nordisk og altså flere NM. I tillegg har det også raskeste tid på snø i Norge. 

Ikke til å forstå
- Det har egentlig undret meg at karbon ikke har fått mer gjennomslag i scooterbransjen. Rett nok har flere produsenter tatt i bruk karbon i komponenter, men det først de siste år. Det er egentlig et perfekt materiale for snøscooter – der man vil ha lettest mulig kjøretøy, legger Olsen til. For egen del må vi jo legge til at kostnader nok teller. Karbon er svindyrt materiale å bygge med. Akkurat det er nok grunn til at det ikke er mer brukt i standardmodeller i scooterverden. Men altså – noen komponenter er likevel kommet inn på standardmodeller.

Første i verden - made in Alta/Norway?
Da han laget sitt først scooterprosjekt i karbon tydet alt på at han var den første i verden som hadde laget en scooter med karbonchassis. I dag er det mulig å få tak i slike chassis fra USA. Men da kun som et eksklusivt ettermarkedsprodukt. Siden Olsen laget sitt er det kommet til nye teknikker for å lage former og støpe karbon.

Karbon brukes også i mc-verden og ikke minst i Formel 1-industriens bilverden. Dessuten som eksklusive og avanserte produkter i mange bransjer ellers. - Men for scooterbransjen er egentlig karbon optimalt med sin vekt og styrke, avslutter Olsen.

Karbonfiber
Entusiaster jakter stadig det råeste på markedet og da er det ikke bare å kjøpe en fabrikkoriginal scooter. Det er karbonfiber som gjelder – i dag som for 15 år siden. Deler i karbonfiber kan byttes ut med nesten alle delene på din originale scooter. Fra handguards til hele chassis. Sluttpotter i karbon er en av de mer populære delene. En sluttpotte i karbonfiber vil spare masse vekt og er i tillegg svært solid. Med dagens etterspørsel etter det råeste, letteste og sterkeste, er karbonfiber et naturlig - men dyrt alternativ.  

Nettstedet www.c3powersports.com har et chassis der det aller meste av alu er byttet ut med karbonfiber. Bensintanken på denne spesielle konstruksjonen er integrert i rammen for en ekstrem stivhet og styrke. Bensintank blir også levert separat til en rekke modeller. Spesialdesignet med skott for å hindre skvulp under kjøring. Karbon er for lengst kommet til scooterverdenen – skruOlsen laget sitt chassis for 15 år siden. Kanskje et av de aller, aller første ble skapt av han – i Norge, i Alta(?)

Jeg heter Karoline Dallager, 21 år og kommer fra Harstad. Jeg driver med ekstrem frikjøring. For meg er dette blitt en livsstil. Sist vinter har jeg bodd og jobbet på Riksgränsen i Sverige. Dette har gitt meg muligheten til å gjøre det jeg elsker mest med vinteren: kjøre scooter og være med venner. Ta min egen kjøring til et nytt nivå og virkeliggjøre en fantastisk drøm -  som jeg vil gjenta også neste vinter med flere reiser og mer kjøring. 

Paradiset på Riksgänsen
Muligheten til å dra ut hver dag for å finne de største og beste områdene i det jeg kaller «Paradis», rettere sagt fjellet. Det er virkelig en magisk følelse  - «en-ut-av-meg-selvopplevelse» der det kjennes ut som at det som skjer er uvirkelig. Når jeg setter på meg hjelmen er det som å skru av en bryter og alt stress og hverdagslige ting forsvinner. Det er bare meg og scooteren. Riksgränsen er mitt nærmeste og fineste frikjøringsområde. Miljøet her oppe er unikt, alle er trivelig og er der av samme grunn, koble av fra hverdagen og nyte fjellet og det naturen har å by på. 

Filming
De jeg kjører med på fjellet er mange. Det varierer litt etter hvilken type kjøring vi gjør og hvem som er der til ulike tider. I vinter har jeg vært der hele sesongen og hatt mulighet til å kjøre med ulike personer og «gjenger», som igjen har gitt meg mye erfaring og teknikk for egen prestasjon og utvikling. 

Har blant annet kjørt med Riders Of Cold Kingdom, Kelkkalehti og Ruff Riders som er noen de større grupper scooterelskere. Det jeg husker best fra denne sesongen var to uker da vi gjorde mest filming da jeg hadde besøk fra sør-Sverige av Jens Nordqvist. Vi filmet mye og jeg presterte best denne to-ukers perioden. Vi skal blant annet levere en film i løpet av denne høsten, «Odd Moto». 

Mest fornøyelse
Kjøringen i seg selv er mest fornøyelse for meg. Man kan kalle det en hobby som har kommet til et høyt nivå der man til en viss grad klarer å gjøre penger av det. Jeg får mye hjelp fra sponsorer og andre behjelpelige samarbeidspartnere. Dette er ikke noe jeg tjener på, annet enn livsglede og kvalitet så langt. Jeg vil utvikle mine kunnskaper videre til andre framover da jeg kjenner at jeg kan gi noe og har noe og vise fram. 

Hele opplevelsen
Jeg har mine spesialiteter som jeg er flink til angående teknisk kjøring. Jeg liker det meste, for eksempel klatring, leke med scooteren og store hopp. Den opplevelsen jeg får når jeg beveger meg til ulike områder i fjellet vil jeg beskrive som fantastisk. Det jeg øver på når jeg kjører er for å oppnå progresjon og mestring i min egen kjørestil og kjørekunnskaper, som jeg også henter mye fra andre førere. 

Mål å være et forbilde
Mine mål til sporten er i stor grad og vise andre hva jeg holder på med og framføre dette som et forbilde for andre, både jenter og gutter. Mine egne mål er å forbedre egen erfaring og kunnskaper angående kjøring med scooter i fjell. Scooter er veldig gøy, både for egen glede og henge med venner i fjellet. Selve filmingen er en større bonus for å kunne formidle og vise fram denne type interesse. Delvis i håp at flere jenter skal begynne med dette på eget initiativ. Scooter er i hovedsak en guttegreie per nå i alle fall, og jeg personlig merker at flere og flere jenter kommer til sporten, og synes det er veldig gøy å være med. Spesielt morsomt når jeg selv kjenner meg som en av gutta når det kommer til kjøring. Drar ofte samme hopp og gjerne litt ekstra for å vise at jenter også kan gjøre slikt.  

Learning by doing
Denne sesongen har jeg personlig utviklet meg når det kommer til kjøreegenskaper og generelt blitt mer oppmerksom og flinkere til å videreføre min interesse for andre. Dette gjelder blant annet all form av tekniske ferdigheter, balanse og styre maskinen på en mye lettere og bedre måte for å spare energien samt komme den vei man vil. Spesielt har jeg lært å gjøre større whipp med scooter, som for meg er veldig stort. Der jeg personlig henter og lærer meg flere teknikker er mye fra venner, egne erfaringer og opplevelser. Den beste måten å lære er å utføre oppgavene på egenhånd.

Ski-doo
Per nå kjører jeg Ski-doo 600RS/ 2013, og den har holdt mål for meg så langt. Mine største behov er en maskin som tåler mye, i den forbindelse at jeg kjører på et ekstremt nivå.  Neste sesong kommer jeg til å vises på en Freeride 146" takket være godt samarbeid med BRP Norway. Den modellen jeg kjører burde være egnet til kupert terreng samt ta seg brukbart frem. En morsom scooter som gir mange nye utfordringer.

Liker store svev
Skal jeg snakke om framtidsplaner og mål for min egen utvikling, vil jeg si at fsx for meg er veldig interessant. Jeg liker store svev og ta kjøringen til et nytt nivå. I stor grad gjør jeg dette for egen glede, da jeg venter til jeg vet jeg kan levere bra før jeg eventuelt drar meg selv videre til show og slike større arrangement. Da jeg har som eget mål å gjøre dette innen et par år. På sommertid kjører jeg motocross for å videreføre dette til scooteren. Ellers på sommerstid er det mest jobbing og wakeboarding/vannski når jeg har mulighet. Driver litt på med fisking og andre aktiviteter for variasjon sin del. Dette gir meg mål, mening og minner meg på om hvorfor jeg holder på med dette. 

USA neste
Kommende vinter blir det to scootere på meg. Jeg kommer å kjøre Ski-doo da jeg har forelsket meg i chassiset på disse typer maskiner. Disse BRP-modellene innfrir alle mine behov til en maskin som er utrustet nok og tåler min kjøring. Jeg planlegger også  mange flere reiser til ulike områder og nye plasser for å få større og nye omgivelser som vil gi meg mer motivasjon til å fortsette utvikle meg og lære nye triks og ferdigheter. Håper også å få inn en reise mot statene eller Alaska i vinter der jeg har kontaktpersoner med samme interesse, og er villig til å hjelpe til med maskin og boende. 

Mvh Karoline Dallager



Artikkel ble publisert i Atv & ScooterNorge 7-2013

Send oss tekst & bilder!
Atv & ScooterNorge oppfordrer leserne å sende bilder & tekst. Det kan være noe om deg selv eller andre du mener fortjener litt omtale. Husk: Vi kan koble tekst & bilde slik bare et bladmagasin kan. Dessuten: Du rekker langt, svært langt  med din sak. Ikke bare det heller, vi brenner for saken, vi er entusiaster som vil bringer videre din egen entusiasme for scooter og livet rundt. Ikke vær redd for hva du sender, vi har lav terskel, og du trenger ikke være tøffest i bakken… (.. bare for å nevne det også – vi hjelper med teksten. Du kan sende noen ord og vi tar hånd om «renskrivingen».)

Vår motorinteresserte kompis Per Oscar Karlsen stakk innom for å måle krefter i sin turboladede 2012 Yamaha Apex. Per var med å starte opp X-tech, og var min kompanjong  frem til 2010 da han begynte hos Yamaha- forhandleren Motor og Marine A/S her i Nordreisa.

Flaggskip med 162hk originalt
Apex har vært Yamahas flaggskip siden den kom på markedet i 2006 med sin 4-sylindere 1000cc motor. Den høye grunneffekten på 162hk og det brede effektregisteret som motoren har pga EXUP- ventilen, gjør denne motoren perfekt for å turbolade. 

290hk-kit
Per har et midtmontert 290hesters turbokit fra MCXpress. Dette kittet er en videreutvikling av det gamle bakmonterte kittet fra MCX og har i motsetning til det gamle en fungerende lyddemper. Fuel-systemet på det nye kittet bruker kun standard-dysene og gir ekstra bensin med en piggyback box som overstyrer det originale innsprøytningssystemet. I tillegg styrer den en TCV-ventil som kontrollerer ladetrykket. 

Megatune
Både fuel- og ladetrykk kan enkelt korrigeres i fuel- og boost-tabellen på Megatune-programmet som følger med turbokittene fra MCX. I tillegg til å få sjekket effekten, ønsket eieren også å sjekket ladetrykket, fuel-blandingen og i tillegg om det var noe ekstra kapasitet igjen på dysene. 

Kalibrering & forarbeid
Før vi koblet opp dynoen på scooteren kalibrerte vi momentarmen som dynoprogrammet bruker til å kalkulere ut dreiemomentet i motoren. Denne kalibreres ved at vi henger et lodd på armen og legger vekta av loddet inn i dynoprogrammet. Dynoen ble montert sammen med måler for A/F, turbotrykk og servoventil for at dynoen kan kontrollere bremsingen selv. Apex-motoren er konstruert med en nedgiring fra veivakselen til variatortappen slik at motoren kan kjøres opp i 11.200rpm uten at variatoren snurrer med mer enn  9000Rpm. For at målingen skal bli riktig må denne nedgiringen legges inn i programmet siden dynoen måler turtallet på variatortappen og ikke på motoren.

Kreativt avsug
Eksosavsuget fra dynorommet vårt er laget med hensyn til at de fleste scooterne i dag har eksosutløp under høyre side av buken. Derfor måtte vi være litt kreative da vi fikk inn en Yamaha med bakmontert eksos. En lengde med spirorør og 3 bend(!) ble løsningen for å koble et velfungerende eksosavsug til Yamaha. Eieren koblet opp tune-pc`n sin med Megatune-programmet slik at han kunne overvåke alle bevegelser til piggyback-boksen samtidig som jeg overvåket alle de andre viktige målingene med dynoen. 

Første bremsing  14 Psi - Jakten på hester
Vi startet bremsingen med vanlig prosedyre og sjekke etter lekkasjer  osv - samtidig som vi kjører varm motoren før dynoen slippes løs på sin ville jakt etter hk. Eier Per sitter klistret til sin pc og gir tommelen opp som et signal på at han er klar, før jeg trykker på knappen og setter i gang første bremsing. Lyden fra motoren minner mest om en formel 1-bil når dynoen sakte bremser oppover fra 5000 til 11200rpm før den raskt drar ned turtallet til 5000rpm igjen. Vi kjører motoren ca 1-2 minutt på tomgang etter bremsingen for at det rødglødende eksosrøret og turboen skal kjøle seg litt ned før vi stopper.

284,3hk
Data fra dyno-pc`n lastes opp på skjermen og viser 284.3Hk observert effekt på 10.900Rpm. Blandingen er fin og vi har enda litt kapasitet igjen på standard-dysene. Siden MCX måler observert effekt og vi vil ha et sammenligningsgrunnlag mot deres målinger, blir denne testen også oppgitt i observert effekt. Vi vet at Mcx kjører med litt mer trykk så vi gjenger på et par runder på Wastegate-staget for å øke grunntrykket litt.  Klar for ny runde med bremsing, men først litt varmkjøring av motor.  Per viser med tommelen at han er klar for ny test. Med øynene klistret til hver vår skjerm sender vi på nytt dynoen avgårde. Motoren øker sakte turtallet samtidig som dynoen slipper den kontrollert oppover i turtall etter den innprogrammerte økningen på 600Rpm/Sec. I det som virker som en liten evighet men som tar bare 10.083 sekunder, øker motoren turtallet fra 5000-11050Rpm samtidig som dynoen samler inn 442Kb med test data.

I mål! - 293,hk/10850rpm, 14.6psi
Vi lar motor og eksos system kjøle seg litt igjen før vi stopper den.  Nå kunne Per se at injectorene var makset helt ut så det var ikke mulig å ta ut mer effekt uten å skifte til større injectorer. Vi lastet opp data fra siste test på skjermen. 293.5Hk på 10850Rpm og 14.6Psi ladetrykk. Kittet gir 290Hk som lovet fra Mcx og jeg tror alle er fornøyd med det. En fantastisk kombinasjon av bunndrag og topp-effekt!

Det er slik med skrotnisser - av og til må det ryddes. Slik var det også med Kenneth Ruud. Deler hadde ligget og slengt i årevis. Kanskje var det mulig å tjene en slant i stedet for å kaste sånn helt uten videre..? Ved noen tastetrykk var delene ute på finn. Responsen var enorm – og plutselig var en ide født: Huggeri! -Folk ringte i ett hele døgnet, dag og natt, forteller Kenneth Ruud i Brøstadbotn/Troms.

Et savn
Det ene gav det andre. Kenneth hadde prøvd seg før og var vel kjent med å sette en forretningsidè ut i livet. Som den gründer han er, ble han nysgjerrig. Det er klart: med en så enorm respons på de stakkars delene han la ut på finn, måtte det da være et marked der ute. Et sultefòret miljø som tørstet etter deler. Her var det et savn.

På hjemmeplan
Det er nå gått vel ett år siden starten og Kennet har nå 50 opphugde scootere på lager. Skjønt lager, ting er stablet i kjeller og loft garasje- i kasser og trillebår. Men oversikten og lagerføringen er helt på stell. Kenneth og hans gode hjelpende hånd Marius Sivertsen, har stålkontroll på delelageret hjemme hos Kenneth. Selv har han vært i full jobb ved siden av under hele oppstarten.

Juks & bedrag
Som man fort forstår er Kenneth entusiast, en scooterentusiast som i årevis har hatt interessen med scooter – siden det hele startet med en Ockelbo300 for lenge, lenge siden. Men som entusiast har han også gjort seg noen mindre hyggelige erfaringer i scootermiljøet. De kommer raskt på bordet når vi spør om hans erfaringer i bransjen så langt.

- Det er mye juks og bedrag. Det selges defekte deler, man får ikke penger igjen eller man får rett og slett ikke de delene man har betalt for. Dette ser man ukentlig på facebook, sier Kenneth som gjerne ønsker seg et sosialt samlingspunkt der man får røyket ut de som driver med slikt, for det er nemlig de samme som går igjen. – Men man må jo også være forsiktig så man ikke trår over en terskel for å henge ut noen, legger Kenneth til. Men han er rimelig oppgitt over en del i bransjen i alle fall.

Mest fra nord
Selv mener han å fylle et behov som er der ute. Så langt er ¾ av de hugde scooterne fra Troms/Finnmark. – Vi har blant annet et kjempebra samarbeid med Frode Utsi as i Tana der vi har fått mange scootere, legger han til. Først og fremst er det motordeler, deler til forstilling, belter og dempere det er mest etterspørsel etter. Men også chassis. Det er mange som sitter med Svalbard-scootere de ikke får registrert på fastlandet.

Utfordring: Nok huggescootere
Største utfordring er å få tak i nok scootere for hugging. Målet er å få deler til alle merker. I sommer kom første Yamaha inn, en RX 1. – Det er bare å ta kontakt om folk har prosjekter de vil kvitte seg med. Vi har fraktmuligheter, sier Kenneth. 

- Selge kvalitet
- For oss er dette en læringskurve. Blant annet for å finne ut hvilke deler som passer overens til ulike modeller. Vi skal ha som mål å yte kvalitet og selge kvalitet.  Man må jo ikke glemme at også vi skal sitte igjen med en fortjeneste. Derfor må også vi ha en bytterett, påpeker Kenneth.

Skal ha ting «gratis»
Det er en del som forventer at brukt skal være nærmest gratis. I starten gikk mye tid til å betjene alle tlf.henvendelser uten at det ble noen handel av det. Men som han sier: - Det går seg til -  og de har nå fått styrt mye av kommunikasjon over på facebook/mail.